Hva handler egentlig 1. mai om?

En gang ble arbeiderklassen portrettert med bildet av en mannlig, skitten og hardtarbeidende industriarbeider. En stereotyp, ikke langt fra sannheten. I løpet av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var arbeiderklassen hovedsakelig ansatt innen industri, jordbruk og gruver. Men når samfunnet endres, endres også arbeideren.

Arbeiderklassen kan fortsatt defineres som den gruppen som lever av å selge sin egen arbeidskraft, en gruppe i hovedsak bestående av ansatte uten høyere utdanning eller med begrenset autonomi i yrkesutøvelsen. Men bildet av arbeiderklassen må utvides, fordi gruppen ikke er like homogen som under industrialismen.

Dagens arbeiderklasse er fragmentert og består i stor grad avkvinnerogpersoner med utenlandsk bakgrunn. Denne doble marginalisering fører til

økt sårbarhet og mindre synlighet i samfunnet. En stor del av dagens arbeiderklasse utfører det som historisk har vært ubetalt og usynlig arbeid. Disse arbeidene kan strekke seg utover sykehus og barneomsorg. Arbeiderklassen er fortsatt samfunnets nav, hvis kraft bidrar til andres velvære. Paradoksalt nok med prisen av ens egen helse.

Arbeid og helse

I Helsedirektoratets Nasjonale anbefalinger, råd og veiledere, står det følgende:

Å være i arbeid eller aktivitet, og oppleve trivsel og godt arbeidsmiljø har stor betydning for folks helse.

Trivsel oggodt arbeidsmiljø kan antas å mangle for arbeiderklassen, siden vi vet at helsen påvirkes negativt av å tilhøre de lavere samfunnslagene. Uhelsen er et tydelig symptom på ulikhet mellom klassene.

Tidligere døde folk i arbeiderklassen oftere av arbeidsrelaterte skader, for eksempel inhalering av farlig støv på fabrikker. I dag har underernæring og fosforgiftning blitt erstattet av hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og kreft. Disse er alle sykdommer som i større grad rammer arbeiderklassen. Selv sykdommer som demens rammer skjevt, der de med høyere utdanning rammes i mindre grad.

De lavere samfunnslagene mangler ofte muligheten til å ta gode helsevalg. Nattearbeid er spesielt utbredt innen helsevesenet, produksjon og service/matsektorer. Nattarbeid øker risikoen for hjertesykdom, diabetes, psykiske plager, overvekt og kreft. Muligheten til å bruke tid og penger på helsefremmende aktiviteter påvirkes også av blant annet økonomi. Muligheten til å trene, lage sunn mat eller puste frisk luft er ikke jevnt fordelt blant samfunnets individer.

Det sosialistiske målet

For å kunne ivareta arbeiderklassens helse og behov, må vi se at forskjellige yrker, samt ulike former for kunnskap, fortsatt har ulik status. Det er ikke klassen i seg selv som gir bedre helse, det er de bedre vilkår som er knyttet til klassetilhørigheten. Det sosialistiske målet kan ikke være for alle å gjøre en klassereise. Målet bør ikke være å skape teoretiske akademikere av alle. Tvert imot handler det om å heve status og forbedre vilkårene til arbeidernes faktiske arbeid.Å jobbe for trygge arbeidsplasser som ivaretar alle arbeidere er sentralt i kampen for bedre helse, mindre fattigdom og bredere inkludering.Da får arbeidere de ressurser de trenger for å leve likestilt.

Dagens arbeidere rammes av flere strukturelle begrensninger som gjør det umulig med politisk kamp på like vilkår. Vi må huske at politisk kamp ofte er et overskuddsprosjekt, som risikerer å kveles når det trengs som mest. Den som strever for å overleve, har ikke energi til mer enn det. Deltidsjobber, i blant flere på en gang, eller arbeidskontrakt knyttet til oppholdstillatelsen påvirker friheten til å uttale seg kritisk om arbeidsplassen sin. Hvis det oppleves som risikabelt å utfordre arbeidsforholdene, vil disse arbeidsforholdene ikke bli kritisert. Norge trenger en feministisk og antirasistisk klassepolitikk, som anerkjenner at individuelle liv påvirkes og styres av mange ulike faktorer. Det er hva 1. maiegentlig handler om. Det er hva Rødt jobber for.

Rødt Helsepolitisk Utvalg

gjennom Malena Chronholm Bøyesen